Kort

Det blir vanskeligere å sitte alene
når du ikke hører det
Urettferdig til og med
Jeg svelger granater
og vender ansiktet bort
Fremdrift
Vanskelige ord som får ansiktet ditt til å slå knute på seg
To stavelser
Tre
Fire
Stopp

Usikkert

Jeg hadde så lyst
til å være et vakkert minne
for deg

Jeg skulle kanskje ikke sluppet løs
offensiven
den hemmelige forbannelsen
i øynene mine

Jeg sprang forbi deg
for mange ganger
i litt for store sko

Hadde du vært et maleri
og jeg hadde malt deg
innser jeg nå
at jeg burde skissert først

Høst to. Februar.

Jeg har fått et nytt instinkt
harmløst og vakkert
sydd
som puter
i de nervøse, svette armhulene

Jeg later som det er høst
og været føyer seg
som en belønning
for hvor snill jeg har vært

Schadenfreude

Jeg har visst kommet i skade for å gå i oppløsning
fra utsiden og inn
pusten stopper
krampe

Jeg går i gulvet uten et brak
lydløs
vektløs
eller i det minste tom

Med hendene på is
så jeg ikke skal lage arr
i huden din
igjen