Jeg forsvinner plutselig...
Av og til kommer jeg aldri tilbake...
Kan du takle det?
Holder du ut
at jeg ikke sover bak øynene dine?
Jeg er en reinkarnasjon av den usynlige vennen du tok livet av som liten.
Jeg tar deg med på eventyr.
Øynene mine glitrer mot deg. Lammer som morfin. Du husker meg alltid.
Jeg lover.
Jeg kan synge deg inn i kaos og ut igjen.
Etterlater spor som jeg vet du vil følge.
Enten du vil eller ikke.
Jeg kan forvirre deg til den grad hvor du tror du elsker meg, men ikke vet hvorfor.
Jeg løper fort.
Som gift i nervesystemet ditt. Jeg tar kontroll.
Hvis du vil ha den tilbake må du be meg pent.
Jeg kan kunsten å bli borte akkurat idet du leter etter meg.
Fingertuppene mine er som skalpeller mot huden din.
Jeg åpner deg i store, røde flenger.
Det er ikke alltid jeg husker å sy igjen når jeg er ferdig.
Kan du takle det?
Vet du at jeg er helt alene når du er borte?
Forstår du...?
torsdag 29. november 2007
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)

0 kommentarer:
Legg inn en kommentar