Regissøren

MORD!
Skriker han i høyttalerne
Slutt
dette ble helt feil
prøv igjen
nå

Språket hans halter
som en god verpehøne
med støttehjul
i tilfelle alkoholen skulle finne på
å virke

Kjærlighet 1

I natt skal jeg forsvinne
bak en stjerne
fordi ingenting er farlig lenger
jeg kan elske igjen

uten deg

Den vakreste timen er den du ikke ser
knuste brilleglass er en forkledd velsignelse
så sant man kan stoppe blodutredelsene
og sy igjen brannsåret bak øret

det svir i magen
igjen
fordi jeg er klar
musikken spiller
for alltid
husk meg sånn jeg var dagen før jeg reiste fra deg
så skal jeg love å glemme deg

Spekkhogger

I min usikkerhet ser jeg
øyenbrynene dine

som vinger
mot en glassrute

Stille som en nål gjennom kjøtt
på kalde tær med nyklipte negler
du kommer stadig nærmere
jeg tør ikke se bak meg
fordi du kommer med åpent gap
som en hval

hekter underkjeven ut av ledd
opphever anatomiske lover

kun for å være i stand til

å sluke kroppen min hel

Lolita

Det svir
lenge etter at fingrene dine
har sluttet å le

Jeg skreller av lag på lag
med hud
fra leppene
som nå er et eneste åpent sår

En blodig sexdukke

Tar imot alt du har
så sant du ikke har noe imot en blodflekk
her og der

SKRIK, FOR FAEN!

Nåledrøm

Fortell meg at jeg fortsatt sitter her
at jeg ikke har reist
syng
om dette øyeblikket
rett inn i øret
som en nål
sylskarp og kald

John Wayne

Jeg springer
bak deg
bak skyggen din
Du ser ut til å løpe fortere enn den

Men avtrekkeren din har nå aldri vært like rask

Romantikk i FOR høy hastighet

Jeg ser deg dypt inn i pannen
du stirrer på brystkassen min
du teller inn og utpust
sammenlikner
hvilke ord får brystet til å senke seg mest?

Bak glidelåsen
i buksene dine
skjer noe uventet
for deg

jeg derimot
visste det

Klokka ringer
og du pakker nervøst sammen
"saved by the bell"
snufser du
idet du legger fra deg sannheten på skohylla mi

På Tur

Hun snitter en buss ut av asfalten
hvilken som helst musikk fungerer til denne dansen
sa hun
da mp3spilleren streika

fortere
fortere

bilen er gammel
og synger i utakt

aldri så tonedøvt at man ikke kan høre det

Trupp

Det virker
jeg ser det

to lykter
svaier
frem og tilbake
rytmisk
foran et sceneteppe
vind

klokka slår
en melankolsk melodi
fordi vi trengs igjen
vi må redde oss
ut av virkelighet
og fjell

vi springer i stummende mørke
sammen
fordi...

...vi kan.

Engel

Elskede engel
la meg stirre på megselv
gjennom dine glassøyne

et forvridd
lykkelig
bilde

jeg fletter drømmene dine
med svette håndflater
inn i ryggraden min

En deprimerende sannhet

Det skal godt gjøres
å ikke elske meg
da jeg snur meg
og smiler lurt
idet jeg går

Det vet jeg
det vet du
altfor godt

Venteliste

Jeg venter på deg
oftere
enn vi har godt av

Du vet at jeg sitter her
smil på flaske
som du heller over meg
mens jeg skriker
STOPP

Jeg er tatovert på ventelista på brystkassa di
og rykker stadig lenger bak i køen

Introduksjon

Jeg forsvinner plutselig...
Av og til kommer jeg aldri tilbake...
Kan du takle det?

Holder du ut
at jeg ikke sover bak øynene dine?

Jeg er en reinkarnasjon av den usynlige vennen du tok livet av som liten.
Jeg tar deg med på eventyr.
Øynene mine glitrer mot deg. Lammer som morfin. Du husker meg alltid.
Jeg lover.

Jeg kan synge deg inn i kaos og ut igjen.
Etterlater spor som jeg vet du vil følge.
Enten du vil eller ikke.
Jeg kan forvirre deg til den grad hvor du tror du elsker meg, men ikke vet hvorfor.
Jeg løper fort.
Som gift i nervesystemet ditt. Jeg tar kontroll.
Hvis du vil ha den tilbake må du be meg pent.
Jeg kan kunsten å bli borte akkurat idet du leter etter meg.
Fingertuppene mine er som skalpeller mot huden din.
Jeg åpner deg i store, røde flenger.
Det er ikke alltid jeg husker å sy igjen når jeg er ferdig.
Kan du takle det?

Vet du at jeg er helt alene når du er borte?

Forstår du...?